Soya – venn eller fiende?

(Tekst: Naturterapeut Stein Flaatrud)

Selv om vi i Vesten i dag er vant til å se på soya som både helsekost og noe som er sunt, kan det være fornuftig å se på hva soya opprinnelig ble brukt til.

Soyabønnene ble først og fremst brukt som «grønngjødsel». Det vil si at de ble pløyd ned i jorda for å berike jordsmonnet med nitrogen. Inntil man begynte å fermentere (gjære) mat, så langt tilbake som 2500 år siden, ble soyabønnene betraktet av kineserne som uspiselige. Både tempeh (fermentert soyaprodukt fra Indonesia), natto (Japansk rett av fermentert soya som er ekstremt rik på vitamin K), miso (fermentert soya) samt soyasaus er alle eksempler på fermentert soya. Ved å fermentere soya brytes mange av de negative stoffene ned, noe som gjør at soya går fra å være et problemfylt stoff til å bli et helsebringende tilskudd til kostholdet.  På grunn av sitt brede innhold av aminosyrer har soya gått fra å være billig gjødsel til å bli regnet som supermat og helsekost.
 
I dag jubler soyabønneindustrien i USA over at de har fått lurt med soya som tilsetningsstoff i en lang rekke matvarer. Og dagens lavkarbokosthold passer dem som hånd i hanske!  Du kan finne soya som soyamel, soyaproteinkonsentrat, teksturert vegetabilsk protein, proteinisolat, lecitin, smaksforsterkere, naturlig smak, etc. I denne artikkelen vil jeg ikke komme inn på soyaolje da dette krever en egen artikkel om oljer og fett.
 
Soyaprotein er ikke nødvendigvis en perfekt proteinkilde da den blant annet inneholder lave verdier av aminosyren metionin som på lengre sikt kan føre til økt risiko for hjerte/karsykdom, leverproblemer, gikt og fibromyalgi, utmattelse og depresjon. Man lurer på om det kan føre til forhøyet nivå av homocystein (en kjent risikofaktor for hjertesykdom). Dessuten kan industriell bearbeiding medføre lavere nivåer av aminosyrene lysin, treonin og arginin som igjen reduserer næringskvaliteten. I denne artikkelen vil jeg ikke berøre genmanipulert soya (GMO), men de som har sett hva jeg har postet på facebook vet at jeg mener at dette er direkte helseskadelig! Problemet er at det blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i soya som ikke er genmanipulert. Soya som ikke er fermentert har flere uheldige effekter i kroppen. Den har et høyt innhold av noe vi kaller antinærings­stoffer. For det første inneholder den fytinsyre, som hindrer opptaket av flere mineraler som kalsium, jern, sink, magnesium og kobber. Dernest inneholder den proteasehemmere og trypsinhemmere. Disse er fordøyelsesenzymer, og forstyrrelser av disse kan føre til dårlig fordøyelse av proteiner og en bukspyttkjertel som jobber «overtid». Innholdet av oksalater (salter av oksalsyre) kan føre til nyrestein, og lektiner kan føre til at røde blodceller klumper seg sammen og forstyrrer immunsystemet.  Soya har også høye verdier av mangan, fluor og aluminium, noe som kan medføre forstyrrelser både på det fysiske og mentale plan. 
 
Vi har på vår klinikk også registrert flere som reagerer med intoleranse mot særlig genmanipulert soya. Ettersom soya inne­holder planteøstrogener mener noen forskere at det kan blokkere dannelsen av skjoldbruskkjertelhormoner. For de av dere som vil dypdykke i temaet soya, anbefaler jeg boka «The Whole Soy Story» av Dr. Kaayala T. Daniel og nettsidene til Dr. Mercola samt en mer omfattende­ artikkel «Kritisk blikk på soya» av Iver Mysterud i magasinet Mat&Helse. 
 
Uenigheten blant «de lærde» er forbløffende stor når det gjelder soyas påvirkning av hormonsystemet vårt. Hos menn er det rapportert at soya kan redusere testo­steron og øke østrogennivået, noe som kan gi redusert sexlyst. Hos kvinner har soya blitt brukt for å regulere menstruasjon- ­eller overgangsplager, mens andre forskere mener at det kan virke forstyrrende. Selv har jeg sett meget gode resultater med å gi magnesium, vitamin B6, umettede fettsyrer som Omega 3 og 6, og selvfølgelig balansere mineralene sink og kobber, for de samme problemene. Apropos fett, soya har en kolesterolsenkende effekt. Noen forskere mener likevel at dette også kan være negativt, da virkestoffene kan ta over viktige reseptorer som igjen vil medføre at det viktige kolesterolet ikke virker som det skal. 
 
Er det så ikke noe positivt å melde? Selv om det også her er uenighet, vil jeg nevne innholdet av genistein i soya. Dette er et flavonoid (antioksidant) av typen isoflavoner­ (også kalt planteøstrogen). Isoflavoner blokkerer østrogen. Østrogen kan knyttes til økt risiko for brystkreft og andre hormonavhengige krefttyper som for eksempel prostatakreft. Isoflavonet genistein finnes ofte sammen med isoflavonene daidzein og glycitein. Genistein kalles også ofte «kongen» av isoflavonene, og det finnes over 300 forskingsrapporter hittil. Det ikke bare hemmer og dreper kreftceller, men kan til og med gjøre noe så uvanlig som å få dem til å snu og bli normale celler igjen. Dette kalles redifferensiering. Genistein kan også gjøre det forbløffende kunststykket å hemme tilvekst av nye blodkar og derfor hindre næring til svulsten. En mindre mengde fermentert soya kan gjøre underverker – vi snakker om bare 40–50 mg. Dette tilsvarer­ omtrent det daglige inntaket i land som Korea og Japan hvor nivået av bryst, underlivs- og prostatakreft bare utgjør en brøkdel av det vi finner i Vest-Europa og USA. Det er mange studier opp gjennom årene som understøtter dette. Det finnes et stort kapittel i Dr. Claytons bok «Health Defence» om cancer og iso­flavoner, om du er interessert.

Som du skjønner, er jeg altså ikke fullstendig imot bruk av soya. Men da skal den være fermentert! Miso, natto og tempeh kan altså anbefales i normale mengder. Når det gjelder proteintilskudd, vil jeg heller­ anbefale deg å se på produkter basert på erter (som også er basisk), hamp og fermentert ris. Ligg unna tofu og soyamelk og les innholdsfortegnelsen på «industri­maten» som mange av oss dessverre altfor ofte tyr til. Det kan lønne seg!